top of page
Søk
  • SaulusPaulus

Jesus utfordret autoritetene

Oppdatert: for 5 døgn siden

Jesus, som selv var jøde, virket blant jødene. Han begynte utenfor leiren, ved Jordan-elven i ødemarken og ved sandstranden til Genesaretsjøen. Ved Jordan-elven kom han profeten Johannes, også kalt døperen, i møte. Ved elvebredden kalte Gud til seg folket ved denne profeten og bad dem om å la seg døpe. Han forkynte at noe nytt skulle spire fram og at folket derfor måtte legge bak seg det gamle og forberede seg på å ta imot noe nytt. Her kom også utsendingene fra autoritetene i Jerusalem. De kom for å se hva som foregikk og for å avlegge rapport. Døperen Johannes profeterte og bedømte (kritiserte) dem fordi de ikke ville komme og la seg døpe. De ville ikke vende om. Fornye sitt sinn. Slik var det ikke med Jesus. Han kom for å la seg døpe sammen med alt folket.


Johannes lærte da at det nå var Jesus de måtte lytte til. Selv skulle han avta (han ble ikke lang tid deretter avrettet ved halshogging). Jesus og disiplene (profet-disipler) han samlet rundt seg, begynte straks å reise rundt om i bygdene i jødenes land. Det var ikke bare folk av Juda stamme som ble kalt jøder, men så mange som Gud hadde bevart der av det tolv Israels stammer. (Samaria ble ikke regnet med sammen med denne rest da de var av ett annet folkeslag, plassert der av kongen i Assyria i sin tid). Etter at de en tid hadde virket blant dem med store tegn og under, vendte Jesus og disiplene seg til slutt til Jerusalem for å gå byens autoriteter i møte. Han profeterte og bedømte dem og fortalte dem om hva som skulle skje med Judea og Jerusalem under deres ledelse. De forkastet ham og sto ham imot og forfulgte ham like inntil døden.


Før sin død profeterte han for sine disipler at hans reise ville slutte der. Som jøder var de samlet i Jerusalem for å slakte påskelammet og holde påskemåltid sammen. Det skulle bli deres siste måltid sammen med dem og han instruerte dem om hva som ventet dem. Han bad dem om å bli igjen i Jerusalem inntil tiden for den jødiske høytiden kalt Pinse kom, femti dager etter påske. Det var profeten Joel som hadde profetert om det Gud skulle gjøre på den dagen. Han skulle utgyte sin Ånd på alt kjød. For Gud hadde lovet å gå med dem ut i all verden, de skulle være hans apostler og de skulle gjøre seg disipler blant alle folkeslag, fra Judea like over til Samaria og til verdens ende. For jøde først og så greker.


Ikke mange årene deretter ble Judea og Jerusalem lagt øde og folket ble spredd. Det var romerne som sto bak, men det hendte etter en rekke jødiske væpnede opprør. Siden har jødene blitt funnet igjen i blant snart alle folkeslag på jorden. Det vites heller lite om hva som hendte med Jesu apostler. Bibelen forteller at noen led martyrdøden, mens andre nok led seg gjennom kampen mot synden og døde mot slutten av det første hundreåret. Kirkehistorien kjenner heller ikke til skjebnen til deres disipler, de navn som nevnes i det nye testamentet. Foruten Johannes' åpenbaring, kan det med rette sies at det nye testamentet avsluttes med Paulus' profetiske ord om at etter hans død vil det stå fram ledere som vil gjøre imot Jesus og apostlenes lære. Det var ord til dom (kritikk) av de kommende. Selv om kirkehistorien søker å framstille det som at de var direkte arvtakere til apostlenes lære, så er det i grunnen en dyp kløft i mellom dem. Kirken gjorde det motsatte av Jesus og apostlene. De ble de nye autoritetene, ikke etter apostlene især, men etter jødene. De styrte med hard hånd. Alle som holdt fast på apostlenes lære ble forfulgt like inntil døden av dem. De gjorde det skrevne ord utilgjengelig og gjorde seg selv til dets herrer. De lot ingen som opponerte få del i verdens goder og sørget selv alltid for å være tilfreds. Reformasjoner har det vært. Vekkelser har gått fram. Men så snart det har roet seg har autoritetene tatt tilbake sin plass, reformasjonene og fornyelsene har opphørt og vekkelsen stilnet. Det er her vi er i dag. Reformasjon, fornyelse og vekkelse har blitt noe farlig, noe autoritetene vokter seg for. Likevel kan vi ikke la noe av dette hindre oss, men stride den gode strid og våke og be. La oss gå utenfor leiren, dit Gud leder oss. La oss gjøre som de som har gått foran oss og utfordre autoritetene.





8 visninger0 kommentarer
bottom of page