top of page
Søk
  • SaulusPaulus

Når konflikter presser seg frem og kommer til syne

Da Ole Hallesby i januar 1953 holdt sin radiotale til det norske folk, ordla han seg kanskje uheldig om døden og helvete. Det hele var ett utfall av en pågående konflikt mellom teologene i fagmiljøet på den tiden. Den nådde da ut til hele det norske folk. I dagsavisene kom Schelderup også til å forsnakke seg og skape ennå mer pinlige øyeblikk. Det er typisk at konflikter som pågår over lengre tid, uten å finne en forløsning, finner slike utløp. Det blir noe feil over det.


For en tid siden skrev jeg en artikkel som jeg gav navn etter en bok av Nils Alstrup Dahls bok med tittelen "Rett lære og kjetterske meninger". Den ble utgitt i 1953 under den store helvetesdebatten. Dahls bok inneholdt en rekke artikler som prøvde å vise kompleksiteten i ulike teologiske emner som man ikke kunne enes i. Han nevner de tre parti i debatten. Først og fremst de konservative mot de liberale, men også en tredje, de radikale.


Hallesby var av de konservative og kjempet en bitter strid mot de liberale. Dahl selv regnet seg blant de radikale, de som hadde beveget seg bort fra de konservative, så vel som de liberale standpunkter. Selv går jeg i radikal retning. Jeg vil ikke holde fast på det som åpenbart og beviselig er feil, slik de konservative gjør seg skyldig i. Jeg ønsker heller ikke å rive meg løs fra Bibelens lære slik de liberale gjør. For min del erkjenner jeg at det ikke er Bibelen som tar feil, men mennesker som har tolket den, eller rettere sagt, mistolket den.


Mange av oss har nok opplevd noe lignende som Hallesby og Schelderup i ulike sammenhenger. I hjemmene, på jobben og i det sosiale livet. Det er nesten ikke til å unngå at vi kommer i en eller annen konflikt med andre mennesker. Hallesby og Schelderup er ikke de eneste som har gått over streken og synliggjort en konflikt i en offentlig sammenheng.


Men hvor egnet er gudstjenester og møter til å ta opp mer kompliserte emner? En skulle jo tro at det var det perfekte sted for slikt. Det viser seg at det er langt fra sannheten. Det går jo mye i repetisjon, opp igjen og opp igjen det samme. Barnelærdommen om Kristus, som Paulus skriver. Vi må godta at det er slik i begynnelsen. Små barn kan lett bli redde og utrygge om de utsettes for mye ukjent og komplisert. Her har lederne ett ansvar, men ikke bare for de umodne, også for de modne. Det mangler helt klart i dag. Det meste av disippelgjøringen foregår utenfor kirken. Slik må det vel kanskje være, at de får utvikle seg hver for seg. Men målet bør jo være at de med tiden finner sammen igjen. Jeg tror likevel at det er en lite gjennomtenkt strategi slik som det er i dag. Mangelen på modne kristne blir bare større og større, ettersom flere og flere av de som har tatt ansvar er på vei ut. Det vil uten en tvil komme en baksmell her etterhvert, om den ikke allerede er kommet. Frafallet fra sunn og ekte kristendom er stor. Mange har rett og slett kuttet det helt ut.


Ulike lære syn må det jo være blant oss, liksom også Paulus lærte. Om det ikke er flere enn en mening om en sak, hvem skal da vurdere denne ene meningen? Kritikk vil neppe tåles og det blir lett å peke ut kritikere, altså de som er av en annen mening. Det vil straks oppfattes for å være kjetterske meninger. Husk på at svaret ofte er mer komplisert enn den første tanken som kommer fram. Bare etter en nøye vurdering av mange ulike sider av en sak kan man ta ett rettferdig valg.


Det må derfor stilles en del krav til de modne, til de eldste blant oss. Ikke de eldste i alder, som om bare det gjaldt en viss gruppe mennesker, slik vi ser tendens til i dag. Her gjelder det hva en tåler å høre og lære. Voksne og trygge mennesker er ikke redde for å omgås mennesker med ulike (kjetterske) meninger. De er interessert i å lære noe nytt og å la seg korrigere, så sant de ikke lenger makter å la seg fornye. For som Paulus spør: Hva gjør vi om det ikke lenger finnes noen iblant oss som kan lære oss hva som er rett og galt, og som tør å vise andre til rette, sannheten tro i kjærlighet? Paulus skriver at en eldste må være en som kan vise til rette en som har ett annet syn som strider mot bibelens lære. Han må jo naturligvis først og fremst være interessert i Bibelen og hva som vites om dens mange sider. Han må ha erfaring langt utover det normale og være full av visdom. Han trenger ikke å være professor. Han kan like gjerne være en ulærd i menneskelig forstand.


I den første kristne tid var det jøder som stridde om hva som var rett og galt. De eldste i Jerusalem gav sin støtte til Paulus, som i sin tur reiste ut og gikk imot dem som ikke ville tro på evangeliet fullt og fast, men som heller ville ha en fot i loven. Det var om dem Paulus sa at de ville komme til å gjøre seg til herrer over menigheten.... Vi ser bakover i tid og ser at det ble som Gud hadde vist Paulus. Gud tok ikke feil. Det er dette som er komplisert. For ikke alt som læres i kirker og bedehus stammer fra Jesus og apostlene. Problemet er bare at den som utpeker det som er feil havner i en usynlig konflikt. Begge parti hevder nemlig å ha rett!


Så til sist. Paulus skriver også noe klokt om det å omgås de utenfor med visdom. Det finnes nemlig dem som ikke tror på evangeliet og som heller ikke vil tro. Det må vi respektere. Vi må koste av oss støvet på sandelene og gå videre, som Jesus sa. Nei, det er ikke lett. I vårt moderne samfunn gjør de såkalte sosiale medier at alle slags mennesker kommer mer tettere på hverandre. Her gjøres det kjent hva som opptar den enkelte. Hos mange det som er det viktigeste i livet. For noen å vise bilde fra en fjelltur. For andre er det å vise hvilke framskritt de har gjort i ulike sammenhenger. Andre ulike tidsfordriv. Men for noen er Gud eller religiøse og etiske emner viktigst. Det er typisk at de slår i bordet med ett eller annet, så er konflikten i gang.


Kanskje vi burde tenke over det Paulus her sier om å tale visdom med de vise og ikke kaste perler for svin. Det å være kloke som slanger og enfoldige som duer, som det står. Kanskje vi kan tenke over det før vi publiserer noe som hører med i en konflikt. Jeg ser i alle fall at dette er en synd vi alle faller i, om vi er aldri så fromme. Så får vi heller håpe og be om at de mange konflikter finner sin forløsning snart.


5 visninger0 kommentarer
bottom of page