Bibelsitat er henta frå Norsk bibel 88 med løyve.

En appell til broderlighet
i anledning av et ubroderlig skrift
av Fr. Valton

At de alle må være ett… for at verden skal tro…

Joh. 17, 21.

 

For en tid siden leste jeg boka: «Dåpen og barnet» av Leiv Ålen, som er lærer ved menighetsfakultetet. Jeg hadde lyst til å se hva en av våre mest lovende teologer innen statskirken hadde å si om dette spørsmål. Boka er også blitt anmeldt og rosende omtalt i mange kristelige aviser. Men du verden så skuffet jeg ble! Ja, jeg ble sittende helt forskrekket over den ubroderlige ånd som gikk gjennom boken og kulminerte i et etterskrift. Jeg vil ikke si noe om selve dåpsspørsmålet her. Det er det ikke plass til. Men jeg har lyst til å peke på de oppsiktsvekkende uttalelser, som han kommer med angående forholdet mellom de statskirkelige og friere kristne i vårt land. Det kan ikke oppfattes på annen måte enn et kampsignal, og en hel rekke av statskirkens menn har fulgt apellen og dratt til en høyst ukristelig strid mot sine medbrødre innen andre leire i den siste tiden.

 

La oss høre hva han bl. a. sier: «Det er sannelig ikke for strengt når vår kirkes bekjennelse uttrykkelig f o r k a s t e r  g j e n d ø p e r n e. (Den augsburgske bekjennelse, art. IX.) Frukten av en slik villfarelse som forkastelsen av barnedåpen er, kan ikke være noe annet enn f o l k e t s  a v k r i s t n i n g !»

«Vi som er lutherske kristne kan ikke ha noe samfunn med de baptistiske retningene som forkaster barnedåpen. De gjør det i strid med Guds klare ord, og det vi bygger opp, vil de rive ned. Derfor kan vi ikke gå sammen, eller ha noe med hverandre å gjøre som kirkesamfunn.»

«Der hvor den (den baptistiske villfarelse) griper om seg, er den en d ø d e l i g  f a r e for den kristne kirke og dermed en hindring for Guds rikes vekst!»

«En slik fornektelse er en like alvorlig villfarelse som den katolske fornektelse av frelsen ved troen alene, og baptismen er derfor en like stor fare for evangelisk kristendom som katolisismen.»

«Her må vi som evangelisk-lutherske kristne på det alvorligste protestere både overfor katolsk og reformert kristendom, og derfor kan vi ikke ha noe kirkelig samfunn med hverken den ene eller den annen part så lenge de holder fast ved sine villfarelser. Det var de lutherske fedres standpunkt, og det er den lutherske kirkes offisielle standpunkt den dag i dag, så sant den er tro mot sin bekjennelse.»

 

Vi har altså ikke noe godt i vente, når det offisielle lutherske standpunkt er slik å forstå! Hvorfor ikke gå helt tilbake til de lutherske fedres klare offisielle standpunkt?

I året 1527 ble «sakramterere» og «gjendøperne» landsforvist og deres eiendommer konfiskert i Luthers fedreland. I 1528 utvirket Luther selv av kurfyrst Johan av Sachsen en streng lov mot alle som kjøpte og solgte gjendøpernes skrifter! I 1529 besluttet de på riksdagen i Speyer at de ikke skulle tåle «noen sekt som var imot Jesu sanne legeme og blod i nattverden», framfor alt «gjendøperne». I 1530 skriver Melanchton til Mykonius: «I begynnelsen… henga jeg meg til en dåraktig mildhet. I de dager tenkte jo også andre at kjettere ikke burde utryddes ved sverdet. Men nå angrer jeg ikke lite min forrige mildhet. Jeg har nå den forståelse at også de som ikke opptrer som opprørere, men som dog offentliggjør gudsbespottelige artikler (hermed siktes til gjendøpernes skrifter) burde henrettes av øvrigheten. Dette lærer Mose lov oss.»

La oss høre videre hva «den milde Melanchton» har å si om gjendøperne:

«Da de grunnlegger en djevelsk sekt, bør de ikke oppdras, for de oppløser kirkene og har selv ingen bestemt lære. Derfor er denne sekt intet annet enn en forvillelse blant kirkene, især da de offentlig forkaster presteembedet. Vi har derfor besluttet at disse opprørere på noen steder skal straffes med døden.»

I 1532 sier Luther selv: «Disse som farer fram uten befaling og påbud derom, er ikke verdig til engang å kalles falske profeter, men landstrykere og skurker, som man bør levere til Mester Hans hender.» (Mester Hans var et gjengs navn på skarpretteren.)

Det er under slike forhold at Augsburgerbekjennelsen, som Ålen henviser til, ble født. Hvis en både i dette og andre stykker skal følge en så avlegs åndsretning i vår opplyste tid, vil vi havne i forferdelige tilstander. En burde gjort en del framgang siden det 16. Århundre, og lært en smule såvel statskunst som kirke- og menighetskultur! Hvis en skal hente sin fornyelse fra århundregamle, foreldede bestemmelser som er preget av barbarisk tidsånd, hvor skal vi da havne hen til slutt også i kristelig henseende? Nei, la oss en gang for alle innrømme at vi må tilbake til selve kilden, til Skriften, hvorfra det klare kildevannet veller fram. Også Hauge og haugianerne ble forfulgt på det grusomste med de lutherske gammeldagse bestemmelser som våpen. Og samme viser seg til alle tider, hvis en ikke vil søke sin fornyelse i Skriften og Skriften alene.

Jeg vil derfor appellere til alle om bønn for kristelig enhet og fordragelighet. Om vi ikke ser all ting likt, så kan vi likevel annerkjenne hverandre som kristne, hvis vi tror på Kristi fullbrakte verk, ja, vi kan rekke hverandre hånden i det største av alt virke på jorden i dag; arbeidet for sjelers frelse og barna og de unges kristelige påvirkning. Til slutt skal vi jo være sammen i himlen, ja ikke bare være sammen hver for oss, men tjene Herren sammen som konger og prester til evig! Hvorfor ikke begynne allerede her nede?

Jeg vet at det kan være vanskelig å være broderlig når en møter en ubroderlig ånd, og vi har vel ofte forsyndet oss her, men la oss hengi oss til Herren for denne saken, så skal det lykkes i Jesu navn, hans som er vår alles bror og venn.

Vi rører uten tvil her nettopp ved en av de aller største hindringer for en gjennomgripende vekkelse i vårt land, da Jesus selv har sagt at de alle må være ett, ja fullkommet til ett, for at verden kan tro og kjenne at Kristus er Frelseren, utsendt fra Gud for å gjøre syndere salige.

 

Denne sida vart laga i 2018; sist endra 28 januar  2018.

 

 

Litteraturliste:

Oftestad, Bernt. (2009, 13. februar). Leiv Aalen. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 28. januar 2018 fra https://nbl.snl.no/Leiv_Aalen.

Leiv Aalen. (2009, 15. februar). I Store norske leksikon. Hentet 28. januar 2018 fra https://snl.no/Leiv_Aalen

Aalen, Leiv. Dåpen og barnet. Barnedåp eller «troendes dåp», 1945 (ny utg. 1972).