"Om ett lem lider, da lider alle lemmene med. Og om ett lem blir hedret, da gleder alle lemmene seg med." (NB88 1Kor 12:26).
Bibelsitat er henta frå Norsk bibel 88 med løyve.
Spørsmål og svar
av Adolf Bjerkreim
Henta frå boka AKTUELLE BIBELSKE SPØRSMÅL (II) gjeve ut på Ansgar Forlag, av Bjerkreim, A. (1954).
ER VI DET ÅNDELIGE ISRAEL?
Sp. «Er ikke alle troende Abrahams avkommere for Gud, og kalles det sanne Israel, enten det er jøder eller hedninger?»
Svar: Der er dem som sier at Nytestamentets troende er «det åndelige Israel», men dette er meget misvisende og beror på en misforståelse av enkelte skriftord, særlig Rom. 9, 6-9. Bibelen kjenner ikke begrepet «et åndelig Israel» som nå er trått istedet for et jordisk og kjødelig Israel. Det er riktig nok at alle troende kalles Abrahams ætt og Abrahams barn, men slik kalles de fordi de har Abrahams tro og er født inn i Guds familie i kraft av Løftet. Som den av Gud utvalgte hebreer har ingen hedningekristen noen som helst forbindelse med Abraham og Israel, og kan derfor heller aldri stå i det samme forhold til Gud som hans kjødelige avkom. Det er først på troens grunn vi kan tale om å være Abrahams barn. Men etter Gal. 3, 28.29 opphører jøden å være jøde og hedningen å være hedning når de kommer til tro på Kristus. Og Ef. 2, 11 fg. sier at «de to» - jøder og hedninger - har Gud skapt ett nytt menneske, og dette nye «menneske» er Menigheten. Følgen av dette er at Gud i denne tidsalder «holder hus» med tre forskjellige «mennesker». Disse er i 1. Kor. 10, 32 betegnet som: Jøder, grekere (hedninger) og Guds menighet. Jødene - Abrahams avkom - er i verden nå som før, og noe annet Israel kjenner ikke Bibelen til.
------------------------------------------------------------------------------------
Det kanskje mange ikkje er klar over er at Johnn Hardang, den kjente radioevangelisten, faktisk går i fotspora til denne Adolf Bjerkreim (1887-1963). Dei begge har nemleg skrevet i bladet Evangelisten sin populære spalte Spørsmål og svar. Bjerkreim nådde kanskje ikkje den same popularitet, men han var ein av landets mest tenkande bibellærar i si tid. Sjølvsagt ikkje utan kontrovers. Kjell Dalene skriver: ”Evangelist og bibellærer - Aktet og omstridt”. Bjerkreim var ein av dei som gjennom sine bøker har fått forma meg i ei tid då eg var ung og trengte til stadig meir føde.
Foto: P. Tengesdal (www.bjerkreim.info)
Så kven var så denne Bjerkreim? Paul Tengesdal skriver kort og presist (www.bjerkreim.info):
Adolf Bjerkreim var en særmerkt lekpredikant og sto på den klart radikale front innen lekmannsbevegelsen. Han var rikt utrustet både som menneske og som forkynner. Store flokker samlet seg under hans talerstol. I hans første år var det som vekkelsesforkynner, senere fekk han større betydning som bibellærer. En rekke bøker er kommet fra hans hånd, og de har betydd mye for mange.
Bjerkreim var kanskje ingen stor teolog fagleg sett. Han hadde ingen teologisk utdanning så vidt meg bekjent. Han var lekmannspredikant og difor til dels ukjent med ein del bakenforliggande teologiske fakta. Men han var genuint interessert i Guds ord, langt meir enn mange teologar i dag. Sjølv i dette er han audmjuk og skriver at han prøvde å gi svar «så langt mitt lys og erfaring rekker». Det er ikkje bibellæraren som skal vere allvitande, men Gud. Det er klart at desto meir vi lar Gud få kome til orde, desto meir vil våre spørsmål og svar vere i tråd med Guds ord. Det hindrar oss likevel ikkje i at vi kan lære noko av kvarandre. Så får ein heller prøve det som vert sagt og halde fast på det gode (1. Tess. 5:21).
På www.sunneord.no kan du høyre på opptak av Bjerkreims taler.
Kjelder i bruk:
Bjerkreim, A. (1954). AKTUELLE BIBELSKE SPØRSMÅL (II). Ansgar Forlag.
Dahlene, K. (1983). ”Plymouth-Brethren” i norsk kristenliv. Kjell Dahlene.
Dahlene, K. (1987). Adolf Bjerkreim - Evangelist og bibellærer, aktet og omstridt. Budskapet Forlag.
Tengesdal, P. (2016). Adolf Bjerkreim 1887-1963 www.bjerkreim.info
Vasvik, T. (1999). I Livets tjeneste for Livets Herre - Historien om bladet Evangelisten. Bladet Evangelisten.
Denne sida vart publisert i 2020; sist endra 17 mars 2020.